By NASA – NASA World Wind screenshot, Public Domain, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=5587566

Israels ambassadør i Norge, Rafael Schutz, påpekte for ikke lenge siden at konflikten mellom Israel og palestinerne ikke bør sammenlignes med en fotballkamp. En part kan ikke vinne hvis den andre part taper, og omvendt. Her vil det bare finnes to tapere eller to vinnere.

Dette momentet har ikke Hilde Henriksen Waage fått med seg da hun som historieprofessor (!) uttalte seg temmelig hyperbolisk om at USA har etablert ambassade i Jerusalem:

Palestinerne har tapt. Anerkjennelsen av Israel og flytting av ambassaden er bare én spiker til i likkista til den døde palestinske staten. Punktum.

for så å starte en krangel med seg selv:

Hvis man ønsker fred, er det ikke noe svar å si at den ene parten har vunnet, og nå skal palestinerne bo her under okkupasjon for evig og alltid.

Av ulike årsaker synes jeg at det var uklokt å flytte ambassaden akkurat nå, men jeg har ikke fått med meg hvordan det utgjør et uoverstigelig hinder for at det skulle opprettes en palestinsk stat. Eller hva i dette som gjør at palestinerne endelig har tapt, eller hva de egentlig har tapt.

Så mye som det byr meg i mot å gi noe kred til Trumps impulsive og uvitende beslutninger, så er det nesten tvert i mot: hvis plasseringen av USAs ambassade påvirker noe som helst av prosessen mellom Israel og palestinerne, så er det kanskje like greit å gjøre seg ferdige med saken.

Det er sammensatt dynamikk som gjør at fredsprosessen sliter nå. Netanyahu-regjeringens strategi – om man kan kalle det det – synes å være å vise palestinerne at de har fortsatt mye å tape på å ikke gå med på forhandlinger. Dette svekker Fatah-regimet, som er det nærmeste palestinerne har til en forhandlingspart; og det skaper desillusjonerte palestinere. Samtidig har alle arabiske regimer – uten unntak, såvidt jeg kan se – mistet all tålmodighet med palestinerne og behandler dem i beste fall som nyttige idioter for egen politikk. Dette er en trist situasjon som kan utvikle seg til å bli tragisk, men den kan ikke løses av Israel alene.