Men sånn kort sagt – når jeg sier at norsk mat er billig, så er det fordi jeg ikke er med på at den er dyr – fordi dyr/billig må sees på som prosenter av lønn, ikke sammenlignes med andre land med andre lønnsnivå eller prisnivå. Og prisene i Norge har holdt seg utrolig lave, tomater koster ikke mer nå enn da jeg var barn.

Og selv om det er lett å klage på pris og kvalitet – om man sammenligner med et par tiår tilbake, så er faktisk både kvalitet og utvalt ekstremt mye bedre i dag enn den gang.

Om maten ble produsert på skikkelig vis, og om matprisene var slik at det lønte seg å spise sunt, ville jeg kanskje vært med deg. Men maten er stort sett dårlig, utvalget er begredelig, og landbrukssubsidiene går egentlig til å seigpine bransjen. Og tariffene tar livet av folk i u-land som ellers kunne eksportert mat til oss. Det går fint an å produsere fantastiske råvarer i Norge, men det kreves spesialisering og stordrift.

Jeg synes ikke det er noe argument at en stadig lavere andel av disponibel inntekt går til mat. Skal vi gjøre PCer dyrere, bare fordi de stadig blir billigere?

Jeg havnet her fordi noen kom inn på siden min via link fra denne posten, og jeg lurte på om det var meg du var irritert på (jevnfør overskriften.) ;o)

Men til det du skriver – å se på kvaliteten av hva medier gir av info er interessant, men jeg tror man må gå litt nøyere til verks for å hoste opp prosenter og slikt. Det jeg vet er at jeg de siste årene opplever at det har vært en vridning på hvordan ting blir skrevet og kommentert både i medier og i bloggform – jeg vet ikke om min observasjon er rett eller gal, men jeg liker ikke tonen i mye av det som blir skrevet nå. Virkelig ikke.

Kommentarer som “vi ahr det så fint her”, kan være på sin plass, og de kan være malplassert. Alt ettersom.

Når det gjelder matpriser er jeg veldig uenig med deg. Om man ser på andel av lønn som blir brukt på mat, så er den latterlig lav i Norge. Nå er jeg generelt for et mindre forbruk – det vil jo blant annet si at større andel av det vi tjener bør gå til mat i mine øyne. Jeg mener også at vi bør betale mer for mat, slik at de blir produsert på skikkelig vis, og at de som lager maten skal få betalt bra.

Jeg vet ikke helt hva jeg mener om å gå inn i et nytt år fullt av irritasjoner.

Det virker dessverre som tilnærmelsen “don’t confuse me with facts” har vært høyst tilstedeværende og gjeldende, for vi har endt opp med en gjeng Midtøsten-”spesialister”, som ikke har lært å stille kritiske spørsmål til mer enn den ene siden av konflikten.

Og når akademikere går inn for noe så paradokst som akademisk boikott av Israel, da blir den akademiske takhøyden her i landet ganske patetisk, eller “potetisk” som min venninne sier.

Det som tegner seg i den reviderte historien til Israel, er temmelig sammensatt. Noe setter Israel i et dårligere lys enn tidligere, noe i det samme som før. Dette har Israel helt klart godt av, å få et klarere syn av hva som faktisk skjedde. Og Morris fortjener mye av æren for denne høyst nødvendige revisjonen.

Problemet er imidlertid når slik revisjon anvendes for å demonisere Israel. Det er mange andre fakta og konklusjoner som er minst like viktige å få med, hvis Jensehaugen og co vil gi publikum et fullstendig bilde av hva som skjedde, og hva som kan skje.

Hvorvidt det foregikk etnisk rensing er et høyst relevant forskningsspørsmål, uavhengig av spørsmålet om denne etniske rensingen var lovlig, moralsk/etisk forsvarbar osv. Det er mulig du tolker mer inn i dette enn det er dekning for i teksten til Jensehaugen.

Interessante betraktninger. Jeg var allerede i ferd med å forfatte et svar som tar opp i seg flere av poengene du har her.

Hva med å legge en kobling til kommentaren din i kommentarfeltet under artikkelen på nyss?

Johannes