Etter noen dager og over 400 klager til Kringkastingsrådet, er Charlo Halvorsen tilbake med en beklagelse. Den får av meg hovedkarakter 3.

Med utgangspunkt i denne ganske konsise oversikten over kriterier til en god beklagelse, kan vi undersøke om Halvorsen innfrir. Her er min karakter på hvert kriterium, som jeg utdyper videre:

  • Beklagelsen skal rettes til de personene som ble skadet, ikke til universet – karakter: 4
  • Det skal spesifikt beskrive de handlingene som bør beklages: karakter 3
  • Det skal beskrive effekten på utilslørt måte; karakter 2
  • Det skal forklare hva som lå bak uten å unnskylde: karakter 3
  • Det skal åpne for et ordentlig svar; ukjent

La meg først si at jeg tror Charlo Halvorsen er oppriktig lei seg. Jeg tror dette har vært vanskelig for ham, og at han har vært utsatt for kritikk og bebreidelser som ikke står i noe samsvar med hans intensjoner. Jeg føler faktisk med ham.

Men for å ta kriteriene: NRK rettet altså beklagelsen til «det norske jødiske miljøet» der ordet har en «alvorligere betydning».

Det er ikke ordets eksistens som er problemet her; det kjenner det norske jødiske miljøet godt til. Det er bruken av ordet. Og selv om det er «kleint» å forklare humor/satire, er det også viktig å forstå hva som var poenget med akkurat det ordet. Det holder ikke å simpelthen si at ordet fungerer fordi det er så stygt, for poenget med vitsen var ikke å finne det verst tenkelige ordet: det var et ord som motspilleren kunne ta seg nær av.

For spørsmålet er om det er nødvendig med et slikt ord for å få til poenget. Dette skulle ikke være verdensmesterskap i stygge ord, det skulle bare være tilstrekkelig for å skape forlegenhet for spilleren som satt med ordet. Det kunne vært «feit» for en korpulent motspiller og antagelig vært tydeligere. Alt trenger ikke settes ytterst på spissen.

Videre er det ikke bare dette ordet som folk har reagert på: det er også fremstillingen av jøden.

Jeg kjenner etter hvert godt til reaksjonen i de norske jødiske miljøene som Halvorsen sikter til, og her var bekymring om så skjødesløst bruk av et slikt ord, og en slik stereotyp, bidrar til at slikt ble mer stuerent – i skolegårder, media, og andre steder der jøder har krav på å ha normale, uforstyrrede liv. Antagelig er det erfaring som tilsier at konsekvensen kan bli slik.

Unnskyldingen burde derfor ikke gå ut på at ordet er «mer alvorlig» enn tidligere antatt, men at det ble brukt skjødesløst i en sammenheng der det ikke var nødvendig. Og det en urett ikke bare mot jøder, men mot den offentlige debatten. Satire, humor, eller ethvert innlegg av denne typen bør være treffsikkert; og dette var ikke et poeng man trengte hagle for å få til.

Effektbeskrivelsen er på rett vei, men blir utilstrekkelig. Den forstår at det ikke var greit for «det jødiske miljøet» men erkjenner ikke hva bekymringene til dette miljøet går ut på. Den gjør ikke nok for å erkjenne at dårlig kvalitet faktisk forsøpler debatten, at den trekker det ned. Et mindre åpenbart poeng er at det faktisk er belastende for de som har stått frem, å gjøre det. Det norske jødiske miljøet holder langt oftere kjeft enn de kunne, fordi det er så få og det er så slitsomt å stå i det.

Halvorsen har mange ganger forklart hva som var poenget med sketsjen/vitsen/tegnefilmen; men mener at det er «tilfeldig» at akkurat jøder ble målet. Det er mulig det er en sak mellom de som lagde sketsjen og NRK; men det er ikke helt lett å forsone seg med at det bare var tilfeldig. Jeg tror ikke de trakk lodd eller slo en terning.

Jeg skulle gjerne lagt til et kriterium til, og det er at den som beklager også skal forklare hva han/hun vil gjøre for å unngå at slikt skjer igjen. Det mangler helt fra NRKs beklagelse, men her er mine forslag:

  • Generell regel: jo drøyere språkbruk, jo høyere skal tersken være for å bruke det. Hvis det samme poenget kan oppnås med mindre kraftfulle virkemidler, bør vi gå den veien.
  • Stereotyper for å identifisere en gruppe skal være tilstrekkelig til å identifisere dem, ikke for å tillegge dem noen andre egenskaper
  • Hvis folk klager, bruk tid på å forstå hva de vil frem til. Å forklare hva du egentlig mente er en hersketeknikk før du forstår hva de mener. Du lever av å formidle innhold, det gjør ikke nødvendigvis de som klager.