Det som fikk blogger på banen i USA var at de ved diverse anledninger kledde av den ordinære pressen. Redaktører og politikere fikk plutselig oppleve at det de sa og skrev kom til å bli gransket, undersøkt, og eventuelle feil slått opp.

Det var flere gode blogger i Norge i de samme årene som de kom på banen i USA. Bjørn Stærk utviste god kritisk sans, og andre dyppet også tåen i vannet. Men det tok aldri av, for å si det på godt oversatt norsk.

Da er det påfallende at tvitring-memet går den andre veien. Det er først når allerede etablerte mediapersonligheter setter igang, at andre også vil med.

Vet ikke om dette viser en forskjell mellom norsk og amerikansk politisk kultur, dvs. at amerikanske politiske omveltninger kommer som følge av noe som nærmer seg oppvigleri, at en person tar opp sak mot det etablerte og får med seg gressrota; mens i Norge foregår alltid i regi av et eller annet parti.

Mer om dette siden, aner jeg.

Faktisk har Gro langt mer substans å vise til sin tid etter at hun var statsminister, mens Kåres storhetstid var før. Gro har alt å tape og ingenting på å vinne på å starte en pissekonkurranse med Kåre.