Robert D. Bowers angrep dem han anså som stammens fiender i går. Det er ytterst få blant oss som ønsker å myrde andre slik han gjorde, men vi har alle et ansvar for å definere stammetilhørighet slik at hans tankegods fremstår som totalt misforstått og ikke bare ekstrem.

Squirrel Hill-området i Pittsburgh – This image was originally posted to Flickr by peterp at https://www.flickr.com/photos/42024379@N00/103902836. It was reviewed on by FlickreviewR and was confirmed to be licensed under the terms of the cc-by-2.0.

Synagogen som under Shabbatsgudstjenesten i går ble angrepet, het Eytz Cahim – Or L’Simcha, et todelt navn. Eytz Chayim betyr «livets tre», og det har gitt opphav til det engelske navnet på menigheten, og Or L’Simcha betyr «gledens lys», der «simcha» betyr en dypsindig glede og brukes gjerne om anledninger der vi feirer livets gang.

Synagogens webside reflekterer i dette øyeblikk (28.10.2018 kl 10:30, 19 Heshvan) ikke hva som er skjedd. Det orienteres om at det i dag søndag skal være et familieprogram med «dobbel chai» kappløp. Man ønsker den nye rabbineren velkommen, det oppmuntres til at man inviterer hverandre til shabbatmiddag. Det er absolutt intet som burde uroe noen.

Den antatte morderen hadde like før angrepet kunngjort på et alt-right alternativ til twitter at han ville hindre HIAS fra å slippe inn «invaderere» som ville «slakte» «hans folk».

HIAS het tidligere Hebrew International Aid Society og er en jødisk veldedig organisasjon som jobber på vegne av flyktninger og innvandrere. De har vært kritiske til Trumps innvandringspolitikk.

Deres motto er:

«Ta i mot den fremmede. Beskytt flyktningen». 

De bistår flyktninger og asylsøkere i USA, Østerrike, Chad, Costa Rica, Ecuador, Hellas, Israel, Kenya, Panama, Uganda, Ukraina, og Venezuela. HIAS er en av et knippe jødiske organisasjoner med et slikt formål på vegne av flyktninger: andre er Joint Distribution Committee, World Jewish Relief, American Jewish World Service, m.fl. De hadde sin opprinnelse i nøden som hersket blant jøder for over 100 år siden og har siden utvidet sitt virkeområde til å hjelpe alle flyktninger, uansett etnisk opprinnelse, religion, e.l. (Det finnes naturligvis mange ikke-jødiske organisasjoner med lignende formål).

Det er slike verdier som føles så truende for ytterfløyene i vestlig politikk; at man har ansvar for noen andre enn sine nærmeste. Tanken om at man skal ønske velkommen og ta vare på mennesker som ikke vil slutte seg til stammen (uansett hvilke kriterier som definerer stammen), anses som svikefull og bør imøtegås med mistenksomhet.

De aller fleste som nærer slike mistanker har ingen morderiske impulser. De kan være drittsekker på online fora, de kan skrive krakilske innlegg i aviser, de kan krangle så bustene fyker – og det har de all rett til å gjøre.

Men det som synes tydelig i avslutningsytringene til denne Robert D. Bowers er at han var blitt oppjaget av retorikken han i hovedsak opplevde i ekkokamrene i Internettets åndelige slummer, men også – og dette bør være et tankekors hos oss alle – i måten vi omtaler meningsmotstandere på.

Det er mye lettere å snakke om raushet enn å vise det. De jødiske organisasjonene som HIAS representerer tok lærdom fra jødenes erfaring og besluttet at de skulle gjøre for andre det de selv trengte i sin tid. Dette angrepet, sett i sammenheng med en generell oppsving i jødefiendtlige ord og handlinger, vekker berettigede bekymringer om at jødene igjen kan trenge spesiell beskyttelse også i vestlige land. Men det viser også at slik jødefiendtlighet ikke bare er en trussel mot jøder, men mot hele vår sivilisasjon.