Bakgrunn
Tro det eller ei, var jeg en av de første nordmenn som blogget. Bare spør Bjørn Stærk, som var enda tidligere ute enn meg. Jeg har gått gjennom flere blogger, men det ser ut som det er enkelte ting som alltid får meg til å skrive. De er:
- Midtøstenkonflikten, enda jeg mange ganger har sagt at jeg gidder ikke mer, alle er fastlåste i sitt eget standpunkt likevel, og dessuten gjør de virkelige partene (altså israelere, palestinere, andre arabere, osv.) som de selv vil uansett. Men av og til blir jeg så irritert at jeg ikke kan holde kjeft.
- Økonomiske emner, av lignende grunner, fordi nivået på debatten er så skamløst lav og uinformert at jeg også lar meg provosere. At, for eksempel, seriøse folk kan mene at vi skal gå inn for null eller negativ økonomisk vekst, er meg helt ufattelig. De mener jo ikke egentlig det, men de bruker et begrep (økonomisk vekst) uten å forstå hva det egentlig betyr.
- Politisk retorikk, fordi jeg er helt fascinert over hva som faktisk fungerer. Høyresiden i USA og venstresiden i Norge er blitt mestere i å bruke retorikk for å skape frykt, usikkerthet, og tvil (FUT) blant folk, men retorikken ødelegger helt for en konstruktiv debatt om store, alvorlige problemstillinger begge steder.
Litt om min egen filosofi
Jeg går og grubler mye, drømmer, tenker, fantaserer, og prater med dem som gidder å høre etter. Jeg har forsøkt mange ganger å destillere alt jeg mener i noen få punkter. Disse forandrer seg hele tiden, men her er de, på dette tidspunkt:
- Verden står foran massive, overveldende problemer.
- Menneskeheten har innenfor vår rekkevidde evnen til å løse alle disse problemene. Aldri har det vært så mye kunnskap så tilgjengelig.
- Det største hinderet er våre egoers destruktive tendenser – den får oss til å lyve (mest for oss selv) og stjele (mest av våre etterkommere)
Derfor må vi
- Artikulere og anerkjenne hva problemene egentlig er
- Gå aktivt inn for problemløsning, på alle kanter
- Bearbeide våre egoer og motarbeide våre tendenser til løgn og tyveri
