Leifern

Ble sakkyndige lurt av Behring Breivik?

Psykiatrisk sakkyndiges vurdering av Anders Behring Breiviks tilregnelighet har gitt opphav til mye støy men også mange interessante perspektiver. I Minerva er artiklene til Jan Arild Snoen, Nils August Andresen, og Fredrik Wang Gierløff alle eksempler på den siste kategorien.

Som også Ove Vanebo er inne på, er rettssystemet i vårt land slik at den alminnelige borger skal kunne forstå – og dermed kunne kritisere – premissene for en kjennelse eller dom. Her vil jeg i all beskjedenhet som legmann problematisere den psykiatriske vurderingen av Behring Breivik.

Vurderingen går ut på at Behring Breivik hadde så sterke vrangforestillinger om virkeligheten at han manglet evnen til å forstå hva han gjorde. Han satte av bomben i Regjeringskvartalet og gikk i land på Utøya med en helt fastlåst overbevisning om at det var den eneste riktige handlingen, en overbevisning som var like sterk som min når jeg nå tror at det er solen og ikke en Porsgrunn tallerken som stiger over Ekebergåsen.

Det er en mulig forklaring.

Men jeg synes det virker usannsynlig. For den samme mannen som ikke hadde evnen til å forstå at det var galt å myrde alle disse menneskene, hadde helt klart evnen til å holde sine aktiviteter skjult; å kjøpe pistoler og råvarer til sprengstoff på lovlig vis; å teste bombene slik at ingen la merke til det. Han forsto at å forkle seg som politimann ville fungere bedre enn å forkle seg som “tempelridder”. Han skrev relativt moderate og nyanserte innlegg i blogger, osv. Alle handlinger og ord som gikk foran mordene tyder på at han forsto ikke bare hovedinnholdet men også nyansene i lovverk han ville sette seg over.

Men skal vi tro sakkyndige var hans virkelighetsbilde så forvrengt at hans beslutning om å drepe (som han holdt fast ved hver dag han planla angrepene) ikke var bygget i en noenlunde nøktern forståelse av virkeligheten.

Jeg regner meg selv som både (forholdsvis) ressurssterk og psykisk frisk, men jeg vet ikke om jeg hadde greid alt han gjorde.

Jeg stiller meg tvilende til at en person kan være så hinsides på noe så grunnleggende som å ta uskyldige liv, men så kompetent på å planlegge mordet.

Utilregnelighet på grunn av psykose bundet i paranoid schizofreni er helt klart en hypotese, og det er tydelig at de to sakkyndige anser den som klart bevist.

Men det finnes en alternativ hypotese.

Nemlig at Behring Breivik har en personlighetsforstyrrelse av typen psykopati, narsissisme, og/eller sosiopati som gjør at han er ond, beregnende, flink til å lyve, og uhyre manipulativ. At han løy om de vrangforestillingene og overbevisningene som overbeviste sakkyndige om at han var schizofren.

Det ville, etter mitt skjønn, forklare langt mer: hans grandiose oppfatning om seg selv som det viktigste i universet, hans problemer med å holde på relasjoner med slekt og venner, hans manglende empati for sine ofre og alle andre, og ikke minst at han har holdt seg rolig under alle disse forhold.

Jeg vet ikke hva slags teknikker psykiaterne brukte for å teste denne hypotesen, men det kommer tydelig frem i litteraturen at folk med så sterke personlighetsavvik er veldig flinke til å bedra psykologer/psykiatere og lære av dem. Så flinke at flere studier viser at kriminelle psykopate som har hatt “vanlig” samtaleterapi faktisk blir flinkere forbrytere av “behandlingen”.

Hvis Behring Breivik har en personlighetsforstyrrelse av denne typen, er han også tilregnelig for sine handlinger. Han visste utmerket godt hva han gjorde, mot hvem, og hvorfor det var galt. Han hadde i så fall alvorlige vrangforestillinger, men ikke av typen som hindret hans forståelse av at han begikk alvorlige forbrytelser. Å våre psykopat er ikke det samme som å være psykotisk.

Det krever særskilt ekspertise for å avsløre psykopater o.l., som bevisst bedrar. Kanskje de to sakkyndige har det, men det kan kanskje være verdt å få en “second opinion” fra noen som spesialiserer seg på akkurat dette?