Pappaperm
Dette med å reservere ti uker av barselspermisjon til faren har mye for seg. Dette er ikke blant de (altfor mange) teite forslag som er populære politisk men tåpelige praktisk. Og jeg er absolutt mannesaksmann når det gjelder farskap.
Men jeg er ved refleksjon likevel mot det. Både av praktiske og prinsipielle grunner.
Det praktiske kommer av at den gruppen dette er ment til å påvirke: menn som ellers ikke synes de har “råd” til å ta seg fri for å være fulltidspappa en liten stund, sliter for det meste med barrierer som et “bruk det eller mist det” insentiv neppe vil løse opp. Et stort mindretall vil kanskje benytte seg av det når det blir tilbudt slik, men:
For alle dem som ikke gjør det, blir det altså ti uker mindre permisjon på moren. Med andre ord er det en god mulighet for at nettoeffekten blir færre uker brukt til foreldrepermisjon.
Hvis vi derimot stilte til rådighet et visst antall uker som begge kunne disponere fritt, ville de høyst sannsynlig gjøre det meste ut av det. Og fedre som kan, vil forhandle om flest mulig uker av potten. Hvis vi absolutt skal lage et insentivsystem, kunne vi gi bonusuker i den samlede potten hvis mor og far deler på den mer likt.
Det prinsipielle er også viktig. Vi, altså staten, fellesskapet, osv., har en samfunnsinteresse i å oppdra barn med så mye kjærlighet og forutsigbarhet som mulig, men vi er, og bør være, prisgitt dømmekraften til foreldrene til disse barna. Jo mer vi støtter dem, jo bedre jobb gjør de, og jo mer vi begrenser dem, jo mer komplisert blir det for dem.
Hei,
Undertegnede er redaktør for Pappamagasinet FAR OG BARN, og engasjert i debatten om fedrekvote/pappapermisjon.
Høyres har vedtatt at de vil fjerne fedrekvoten. Dette fordi den angivelig er en alvorlig trussel mot familienes valgfrihet. Jeg er ikke enig
Fedrekvoten – en populær rettighet
Men fedrekvoten er ingen tvang. Det er en populær rettighet som de fleste fedre setter stor pris på.
Innføringen av en stadig større fedrekvote har medført en betydelig økning i fedres uttak av foreldrepenger.
Over 90 % av fedrene som har krav på fedrekvote, benytter seg av denne! Og de gjør det helt frivillig!
Hvorfor gjøre unntaket til hovedregel?
Høyre bekymrer seg for de ytterst få tilfellene der far er forhindret i å ta ut fedrekvoten. Og her har de et lite poeng. Tar ikke far sin del, mister familien disse ukene.
Men hvorfor gjøre unntaket til hovedregelen? Kan ikke dette løses uten å frata det store flertallet av barn og fedre deres rettigheter?
Erfaringene fra Danmark
I Danmark fjernet de fedrekvoten i 2001. Resultatet har blitt at kun 25 % av mennene tar ut permisjon, og bare benytter 7,5 % av det de kan ta ut.
Dette til tross for en undersøkelse fra 2009 der 49 % av den danske befolkning mener foreldre bør ta ut like mye permisjon.
Erfaringen fra Danmark viser altså at å ta fra menn ”den ferdigforhandlede retten til fedrekvoten”, ikke fører til valgfrihet – men til det stikk motsatte. Nemlig at fedre tar ut langt mindre pappapermisjon, enn det de ønsker.
Annenrangs foreldre
I 1892 fastslo Stortinget at mor gir barn mer kjærlighet enn far, og at hun er best egnet til å ta vare på barna. Selv om dagens politikere snakker varmt om likestilling (venstresiden) og valgfrihet (høyresiden) preger den samme holdningen oss fremdeles.
* Fedre har ikke fått selvstendig opptjeningsrett til pappapermisjon. (Noe som fører til at tusenvis av fedre frarøves retten til å være hjemme hos sine nyfødte barn, til tross for at de har jobbet og betalt skatt i årevis.)
* Standard fordeling av permisjonstiden er at far tar ut fedrekvoten, mens mor får resten. Fedre som ønsker mer tid sammen med barna, stjeler permisjonstid fra mor.
Å ensidig fjerne fedrekvoten vil bare forsterke dette problemet.
—
Fred Johan Ødegård, redaktør
Pappamagasinet FAR OG BARN