En debatt jeg ikke forstår
Debatten om hvordan Norge integrerer utenlandske (og særlig asiatiske og afrikanske) kulturer inn i samfunnet er noe av det mest rotete jeg har sett. Jeg har vokst opp her, har norsk som morsmål, og er kjent med kulturell mangfoldighet, men sliter med å forstå premissene for debatten, eller kanskje debattene.
Her maner Attiq Ahmad Sohail til at media mer nøkternt i dekningen av radikale utrykksformer i debatten og peker særlig ut Sara Azmeh Rasmussen og Shabana Rehman Gaarder.
Som Sohail reagerer jeg også ofte på at spissformuleringer blir favorisert over substans i norsk debatt, men han farer med dårlige eksempler. Rasmussen og Gaarder er temmelig entydige i sine poeng. Jeg tror ikke debatten hadde blitt forringet om flere utrykte seg som dem, selv i motmæle mot deres synspunkter.
Men jeg aner at det er en såkalt “subtext” her, en eller annen sammenheng som jeg ikke får med meg. For jeg kan ikke forstå annet enn at Sohail er spesielt bestyrtet over at det er disse “med innvandrerbakgrunn” som utrykker seg på den måten. Og her er jeg i villrede.
Hva slags debatt er det internt i de ulike <andre-land>-norske innvandrermiljøene? Hva er de ulike miljøene? Hvor går skillelinjene?
