To ting som irriterer meg noe jævlig i Norge
Jeg har vært tilbake i Norge som fastboende i 8 måneder, har jeg gjort meg mine refleksjoner, og reaksjoner, på hvordan det er her, og spesielt sammenlignet med New York-området.
Det er veldig mye fint med Norge, men jeg er temmelig lei av dette refrenget om at “vi har det jo så fint her”, og “dette er verdens beste land.” Jeg synes dette er en slapp og temmelig bedagelig holdning. Gitt våre forutsetninger, kunne vi hatt det mye mye bedre, og det er på tide vi slutter med å være så forbasket selvgode. Ellers går vi ned i historien som landet som lot flest gode sjanser gå fra oss.
Det er to ting som irriterer meg daglig:
- Utvalg, kvalitet, og pris på mat. Og dette har en regressiv effekt, fordi de som har minst å rutte med, vil bruke størst andel på det aller nødvendigste. Altfor ofte kjøper jeg grønnsaker med holdbarhet målt i timer til en pris som er pinlig. I USA er det riktignok vel mye overflod og mat som kastes, men her er vi altfor langt på andre siden.
- Politiske nyheter og debatt. Jeg deler, grovt sett, nyhetsdekning og meningsutveksling i tre kategorier:
- Grundig, nyansert, og saklig kritisk. Informasjonsnivået er høyt, polemikken er treffende, og det er en ærlig utveksling av meninger. Atlantic Monthly og mye av New York Times og NPR er eksempler på dette i USA. Jeg vil tippe at dette er 50% av innholdet i USA, 10% i Norge.
- Partisk kamuflert som saklig, der paroler og tvilsomme premisser hersker. FoxNews i USA er eksempel på dette. Dette er 30% i USA, 50% i Norge.
- Sensasjonspreget, ekvivalent med fribryting. Rush Limbaugh, Ann Coulter og mye av Michael Moore er eksempel på dette i USA. 20% i USA (dominert av høyresiden), 40% i Norge.
Det finnes helt klart seriøse og dyktige journalister, politikere, og skribenter i Norge, men de føler seg nok ofte ensomme. Og jeg tror det er mange som både vil og kan gjøre en mye bedre jobb, men føler press om å senke nivået til det mange tror er gateplan.
Godt nytt år!
Jeg vet ikke helt hva jeg mener om å gå inn i et nytt år fullt av irritasjoner.
Godt nytt år til deg, og takk for påminnelsen. Jeg husker ikke hva det var som fremproduserte det oppgulpet her, men jeg er egentlig en positiv kar med optimiske i blikket…
Det tror jeg på.
Jeg havnet her fordi noen kom inn på siden min via link fra denne posten, og jeg lurte på om det var meg du var irritert på (jevnfør overskriften.) ;o)
Men til det du skriver – å se på kvaliteten av hva medier gir av info er interessant, men jeg tror man må gå litt nøyere til verks for å hoste opp prosenter og slikt. Det jeg vet er at jeg de siste årene opplever at det har vært en vridning på hvordan ting blir skrevet og kommentert både i medier og i bloggform – jeg vet ikke om min observasjon er rett eller gal, men jeg liker ikke tonen i mye av det som blir skrevet nå. Virkelig ikke.
Kommentarer som “vi ahr det så fint her”, kan være på sin plass, og de kan være malplassert. Alt ettersom.
Når det gjelder matpriser er jeg veldig uenig med deg. Om man ser på andel av lønn som blir brukt på mat, så er den latterlig lav i Norge. Nå er jeg generelt for et mindre forbruk – det vil jo blant annet si at større andel av det vi tjener bør gå til mat i mine øyne. Jeg mener også at vi bør betale mer for mat, slik at de blir produsert på skikkelig vis, og at de som lager maten skal få betalt bra.
Det er klart at prosentene er grove anslag, basert på mine inntrykk. Men etter alt jeg kan se, er NRK helt ekvivalent med Fox News, både i tendensiøsitet og i å påstå at de er nøytrale.
Om maten ble produsert på skikkelig vis, og om matprisene var slik at det lønte seg å spise sunt, ville jeg kanskje vært med deg. Men maten er stort sett dårlig, utvalget er begredelig, og landbrukssubsidiene går egentlig til å seigpine bransjen. Og tariffene tar livet av folk i u-land som ellers kunne eksportert mat til oss. Det går fint an å produsere fantastiske råvarer i Norge, men det kreves spesialisering og stordrift.
Jeg synes ikke det er noe argument at en stadig lavere andel av disponibel inntekt går til mat. Skal vi gjøre PCer dyrere, bare fordi de stadig blir billigere?
Om jeg skal begi meg ut på den lange diskusjonen her så må det heller bli over en kaffe, tror jeg. ;o)
Men sånn kort sagt – når jeg sier at norsk mat er billig, så er det fordi jeg ikke er med på at den er dyr – fordi dyr/billig må sees på som prosenter av lønn, ikke sammenlignes med andre land med andre lønnsnivå eller prisnivå. Og prisene i Norge har holdt seg utrolig lave, tomater koster ikke mer nå enn da jeg var barn.
Og selv om det er lett å klage på pris og kvalitet – om man sammenligner med et par tiår tilbake, så er faktisk både kvalitet og utvalt ekstremt mye bedre i dag enn den gang.
“…Jeg vil tippe at dette er 50% av innholdet i USA, 10% i Norge.”
sett fra “supplier” siden har du sikkert rett, ihvertfall for USA (faar ikke fulgt mye med paa Norsk media fra USA). Har ikke noe empirisk aa tilby, men fra et demand side argument vil jeg tro at forbruket av “Grundig, nyansert, og saklig kritisk” media i USA er godt under 50%.