COP15 og verdens fremtid
Klimaproblemet er muligens et av de beste eksemplene på et flokete problem, hvilket vil si at den ikke lar seg løse med paroler, proklamasjoner, revolusjoner, eller andre av de drastiske og/eller underholdende midler det er mest snakk om i media. Det krever en uant mengde innovasjon, bilaterale avtaler, økonomiske incentiver, og utholdende ledelse for å få det til.
COP15 var, som mange ventet, et media-og NGO show. Pøbler infiltrerte velmenende men stort sett naive demonstranter; diverse statsoverhoder stilte opp, vinket og ga taler; og så ble det masse muligheter for å skylde på USA. Det eneste frustrerende må ha vært at sionistene ikke var en åpenbar skyteskive i denne sammenhengen, men jeg får vel høre om det etter hvert også.
Som denne artikkelen i Slate påpeker, er det omtrent garantert at forsamlinger av alle lands regimer ikke vil føre noe steds hen, særlig ikke når det blir viktigere å la alle land få uttale seg enn å faktisk få noe gjort.
Dette er den harde, politisk ukorrekte realiteten i verden i dag. De 20 største nasjonaløkonomiene i verden i dag produserer 81% av økonomisk aktivitet i verden.
De synes rimelig å anta at 81% av verdens økonomiske produksjon tilsvarer mer enn 80% av utslippene, særlig hvis man ser på denne animerte grafen. Det mest effektive – om det er klimaproblemene man faktisk vil til livs – er at disse 20 (Norge er ikke blant dem), får i gang en prosess, der det inngår veldig få toppmøter, masse felles prosjekter, en god del bilaterale avtaler, samordnede økonomiske incentiver, og – ikke minst – nye avtalevilkår for handel med dem som ikke er blant de 20 (Norge er en av dem).
Det er komplisert nok med 20 parter i en slik prosess. Enda bedre hadde det vært om man organiserte seg i konsentriske sirkler, der den innerste besto av USA, Japan, Kina, Tyskland, og Frankrike (50% av verdens økonomiske produkt), den neste innerste besto av de gjenværende 15, og den tredje ringen av øvrige OECD land.
Men det spørs om alle de som skriker høyest nå ville gått med på det, uansett hvor mye bedre det hadde funket.
How to get climate policy back on course.