Fungerer “restriktiv alkoholpolitikk” (i Norge)?
I mange år har enkelte politikere villet redusere skadevirkningene av alkohol(mis)bruk ved å skjerpe restriksjonene på alkohol, altså gjøre det dyrere og vanskeligere for folk å kjøpe alkohol.
Man skal ikke se seg om lenge før man oppdager at alkohol gjør mye skade, og jeg er ærlig talt forskrekket over hvor utbredt den skaden er. Jeg kan godt forstå at det blir avholdsfolk, og man må bare respektere slike som Waldemar Ager for sitt oppriktige engasjement.
Imidlertid er formelen: S=1/R (der S er skadevirkningene, og R restriksjonsnivået) villedende. Det blir ikke nødvendigvis mindre skader som følge av mer restriksjoner. I enkelte tilfeller kan restriksjoner virke mot sin hensikt, og det er også andre hensyn.
(Før noen beskylder meg for alkoholanarki, mener jeg selvfølgelig at omsetning av alkohol må reguleres. Mindreårige skal ikke få kjøpe alkohol. Alkohol bør ikke serveres til folk som allerede er så fulle at mer troligvis vil skade dem selv eller andre. Det har helt klart noe for seg med skjenkestopp i barer, osv. Alle seriøse forslag bør drøftes. Jeg er ikke i mot restriksjoner, men jeg er skeptisk til virkningene av stadig sterkere restriksjoner).
Saken er nemlig den at for hver ny restriksjon, finner folk på en måte å komme utenom. Blir det vanskeligere å kjøpe alkohol lovlig, får man ta i det ulovlig. Og da torpederes ikke bare alkoholpolitikk, men også respekt for loven. Det åpnes for kriminelle bransjer, der store penger tjenes og lite hensyn tas.
Jeg har en mistanke om at retriksjonstradisjonen i Norge i virkeligheten har bidratt til en ytterst betenkelig alkoholkultur, der når man først drikker, så gjør man det så det virkelig kjennes, såkalt “binge drinking” (så vidt jeg vet finnes det ikke et norsk ord for det). Det blir det flere alkoholikere av, det skjer flere ulykker, og det foregår mer vold – når det er utbredt og akseptert at man drikker for å bli skikkelig full.
Jeg mistenker også at noen (men kanskje ikke de fleste) folk går inn for flere restriksjoner på et moraliserende formynderprinsipp. De er mot alkohol (og dans, og kortspill, og visse former for musikk), og dermed skal det ikke foregå. Og noen mistenker jeg for å jobbe for sukker- og gjærlobbyen.
Det kreves en mer nyansert og reflektert alkoholpolitikk enn impulsen å gjøre det dyrere og vanskeligere å bruke alkohol. Vi bør se på funksjonen til alkohol i vår kultur, hva den kommer av, hvilken nytte den gjør, og vi må fremfor alt gjøre det mindre kult å drikke seg fra sans og samling.
Dette er ikke lett, og det vil ta tid, og det vil avdekke noen temmelige ubehagelige sannheter om den fortreffelige norske folkeånd, men det er det eneste som vil nytte.
Altså om man virkelig vil redusere de temmelig alvorlige skadene alkoholmisbruk fører med seg.
“såkalt “binge drinking” (så vidt jeg vet finnes det ikke et norsk ord for det)”
Fyll.
Det er noen lover som iallefall hos meg fører til ren forakt for lovverket og lovgiverne. Alkoholreguleringene våre er slike lover. Jeg er usikker på om slik forakt er en god eller dårlig ting. Årsaken er dårlig, men kanskje resultatet har gode aspekter? En og annen dårlig lov minner oss om at vi ikke bør ha blind tillit til staten.
Dette gjelder for de fleste ting i Norge. Vi tar de sidene ved samfunnet som vi ikke liker, og gjør det ulovlig, så er problemet løst. Som med sexkjøploven. For etter 11 måneder med denne loven så har vi ingen prostituerte igjen. I hvert fall ikke utenlandske, for det var det nigerianske damene som gjorde at folk reagerte, det ble for åpenlyst. At slitne narkovrak har solgt kroppen sin i bakgatene i årevis var mye lettere å overse. Kan også henvise til den vedvarende krigen mot narkotika, som ikke virker.
Jeg er for en regulering av alkoholpolitikken, selv om enkelte av bestemmelsene virker ganske idiotiske. Som at det er farlig å kjøpe øl i butikkens åpningstid, når den er åpen etter 20 (18). Men mye viktigere enn reguleringer er å lære ungdommer om rus på en ikke moralistisk måte. Man bør anta at de fleste ungdommer vil vokse opp og bli alkohol-likere. Ikke misbrukere, men vanlige voksne mennesker som tar en øl, et glass vin og enkelte ganger et par glass for mye. De bør derfor inviteres inn i en drikkekultur, hvor man ser ned på det å drikke seg sanseløst beruset. Og til det trenger man flere voksne mennesker i bybildet fredag og lørdagskvelden- ikke natteravner, selv om de gjør en fantastisk jobb, men vanlige lett berusete mennesker som har drikkekulturen inne og folkeskikken utenpå.