Jeg vet ikke hvilken “vi” du snakker om. Men jeg forholder meg til den type “kritikk” man vanligvis ser.

Av alle innleggene jeg ser mot Israel, er alt helt blottet for konstruktive forslag. Det er ingen som sier at Israel burde heller gjøre slik og slik, eller roser eller oppmuntrer Israel til det man mener er riktig. Det er så å si aldri konstruktivt. Tvert i mot er beskrivelsene nærmest pornografiske av hvor ille det er.

Og i dette spetakkelet er det heller aldri snakk om alternative strategier for palestinerne. All skyld legges på israelerne for alt palestinerne ikke får til. Dermed anser jeg “palestinabevegelsen” for å være anti-israelsk og ikke pro-palestinsk. De aller fleste gir kaldt faen i palestinerne, hvilket bevitnes i mangel på reaksjoner på konfliktene internt blant palestinerne (ikke minst den etniske rensingen av kristne blant dem), forholdene for dem i leire i arabiske land, osv.

At Israel bryter med internasjonal lov er åpenbart for alle med bare en overfladisk kjennskap til krigsrett og internasjonal lov. Du sier at det å gå til bakkekrig i et tettbefolket område er stygt, og det har du helt rett i. Men likevel — og husk her at Goldstonerapporten tar utgangspunkt i at Israel har selvforsvarsrett — så gjelder de internasjonale reglene for krigsføring. At Israel bryter dem under invasjonen på Gaza er helt fullstendig oppe i dagen. Deres angrep var, etter egen innrømmelse, på den sivile infrastrukturen, som de bedømte som et militært mål. Men det finnes internasjonale protokoller og konvensjoner som bedømmer hva som er militære mål og hva som ikke er det. Israel begikk krigsforbrytelser når de angrep kloakkanlegg, vannverk, kyllingfarmer, leilighetsblokker og raserte gårdsbruk med bulldozere. Om de tolker internasjonal rett på et annet vis, så har de selvsagt mulighet til det, gitt deres militære overmakt, men det gjør ikke deres handlinger mindre alvorlige, mindre straffbare eller mindre umoralske. Om jeg har en annen tolkning av drapsparagrafen i norsk lov, så gir det meg ikke rett til å ta livet av noen. Israel bryter loven. Helt entydig, krystallklart. Om man leser paragrafene og leser hva som skjedde og hva Israel sier skjedde, så er det ingen annen tolkning.

Jeg anbefaler i øvrig alle kritikere av Goldstonerapportens “manglende objektivitet” og “politiske spill” til å faktisk lese rapporten. Den er et dokument med stor troverdighet og grundighet. Den tar alle mulige tolkninger inn i sin prosess, og er rimelig i sin dømmekraft. Ikke minst ville jeg beskrive den som vitenskapelig i sin tilnærming. Ved å dokumentere et stort antall hendelser etablerer den dokumentasjon på et overgrepssystem. Et mønster av systematiske overgrep som skjer på samme måte igjen og igjen over hele Gazastripen. Den speiles også – vil palestinaaktivister som meg legge til – av det system av overgrep vi ser i okkupasjonen av palestinsk land, koloniseringen og separasjonen, og den arbitrære og kollektive straffen mot det palestinske sivilsamfunnet.

Rapporten har ikke minst troverdighet fordi lederen for kommisjonen er jo nettopp en zionist og en mann som har tro på Israels rett til eksistens, og en mann som krevde å få etterforskning av Hamas inn i mandatet for at han skulle ta jobben.

Å avfeie kritikk av Israel som “rituell” og “hatefull” er en hersketeknikk jeg ikke aksepterer. Jeg synes særlig at det er utrolig merkverdig at du skriver:

“Hvis man forsvarer at Hamas benytter seg av alle midler til å drive krig mot Israel, kan man ikke samtidig klandre Israel for å forsvare seg med de midlene de har til rådighet.”

Ingen forsvarer volden. Kun ytterst få, radikale elementer i Palestinabevegelsen synes at Hamas’ angrep på sivile er greit. Det er ikke greit. Selvsagt ikke, og jeg synes det er uhøflig av deg å late som om dette er en mainstream-mening. Dette er en stråmannsfigur som du bruker for å avfeie kritikk som useriøs, men den har ingen rot i den virkelige verden.

Vår kritikk er mainstream. Den er basert på akseptert sedvanerett. Den bygger på dokumenterte og reelle overgrep. Goldstonerapporten var bare siste stein på den haugen. I mange tilfeller er det snakk om overgrep vi har vært vitne til med egne øyne, eller gjennom familie og venner. Men vår forståelse er ikke kun basert på enkelthendelser og anekdoter, men bunner også i en systemisk analyse av konflikten, en bred dokumentasjon, og et blikk på det internasjonale rammeverket av avtaler og forpliktelser som vi alle er en del av. Det er ikke et partsinnlegg, det er et humanitært innlegg. Det er merkverdig at “israelvenner” later som om dette ikke stemmer, og tjener bare til ytterligere å polarisere debatten. Det å være ukritisk israelvennlig er for hver dag som går et mer og mer ekstremistisk standpunkt. Israels venner må også kunne kritisere Israel når det begår forbrytelser. Goldstone ser det, og hans eksempel bør tas til etterfølgelse.