Litt om homeopati
Det forundrer meg hvor sterkt antipatiske følelser dette med homeopati vekker hos folk – her vanker det alle mulige slags beskyldninger, oftest med grunnlag i påtatt vitenskapelig overlegenhet. Og hvis jeg utrykker denne forundringen, blir jeg beskyldt for å støtte opp om alt og alle forbundet med homeopati. Til dette vil jeg bemerke følgende:
- Konvensjonell medisin har ingen grunn til å være så kjepphøye om saken. Det er en ting å utrykke skepsis (slik det absolutt er grunn til), det er noe helt annet å forkaste alternative syn som ikke bare feil, men moralsk mindreverdige.
- Det dårligste argumentet mot homeopati er at det er “scientifically implausible”. Altså fordi det ikke finnes forklaringer i vitenskapelig kunnskap for at homeopati skal virke. For det er mange fenomen som man ikke kan forklare med det vi vet om naturen.
- Og homeopatene selv fremholder at deres felt bygger på fenomenologi, altså at de baserer det på hva de observerer, og ikke det de kan forklare. Riktignok bygger det på Hahnemanns prinsipp om at like kurerer like, men utover det baserer de seg på “proofs”.
- Det følger derfor at man kan beskylde homeopater for å ha utilstrekkelig beviser (proofs), dårlige designede kliniske tester, osv. Men ikke for å lyve om sitt vitenskapelige grunnlag.
- Og her er det et pussig paradoks. For dette med potensering til det punkt at det er bare en bitteliten sjanse for at et eneste molekyl er i dosen, ja, det forsterker jo bare saken til homeopatimotstanderne. Jeg vil ikke gå så langt som å si at det forsterker homeopatenes sak, heller, men det er litt pussig.
- Å beskylde homeopater for “svindel” er ganske drøyt. Etter alt å dømme tror de på det de gjør, så det er ikke snakk om at de bevisst lurer sine kunder/pasienter.
- Faren ved homeopati er at folk forsømmer annen behandling for å bevise sin “tro” på homeopati, og det er en rimelig innvending og grunn til bekymring. Men:
- Det er vanskelig å hindre folk fra å gjøre dumme valg. Folk røyker, spiser usunt, ignorerer alvorlige symptomer, utsetter behandling, forsømmer å ta medisiner, osv., som også er uansvarlige. I de aller fleste land der homeopati praktiseres, har folk tilgang til masse informasjon om konvensjonelle alternativer.
- Det manger såvisst ikke på dumme ting som gjøres i konvensjonell medisin, også. Dødelighet som følge av feildiagnoser, feilbehandling, og slurv er ganske skremmende. Så om noen homeopater kan beskyldes for å forsømme sine pasienters behov, kan den kritikken også rettes mot noen vanlige leger.
- Innvendingen mot homeopati bunner ut i at den ikke kan bevises å fungere bedre enn en placebo. Nå er placeboeffekten en av de merkeligste tingene i medisinvitenskapen. For det viser seg at bare enormt dyre studier kan isolere placeboeffekten både hos pasienter og personale. Og ikke bare innbilte virkninger, men faktiske virkninger.
- Dermed har konvensjonell medisin – muligens – en del å lære av homeopati. For selv om man har som utgangspunkt at preparatene er helt uvirksomme, kan det være at andre aspekter i homeopatenes tilnærming likevel er nyttige.
- Til sist vil jeg påpeke dette:
- Gode leger, og særlig de som faktisk driver med vitenskap (og det er bare et fåtall av dem), er veldig ydmyke i forhold til det de vet, og det de ikke vet. Av grunner som er irrelevante i denne sammenhengen har jeg snakket med noen av de fremste legene i verden innenfor 3 felt, og det er påfallende hvor åpne de er om det de ikke vet (men er nysgjerrige om).
- Om 100 år vil vitenskapen se på gjengse behandlinger i 2009 som barbariske, uten at jeg vil spekulere på hvilke de vil være. Vi gjør så godt vi kan, og det er ikke å kimse av. Men det er langt igjen
- Derfor er jeg selv ikke overbevist om at homeopati har noe for seg, men jeg er ikke så skråsikker at jeg har grunn til å være drittsekk mot dem som tror noe annet.
