Leifern

Jimbo (kjent i Norge som Jimmy Wales) var nok det store trekkplasteret da “Wergeland” salen på Litteraturhuset var stappfult i går ettermiddag. I regi av friprog og Wikimedia Foundation skulle det diskuteres om det er penger i noe som er gratis.

Det ble en noe skuffende seanse. Jeg vet nå hvordan man uttaler Wikia (trykket på samme sted som Nordea), men det ble mye “handwriting” og non-sequiturer, og man greide aldri – i den tiden jeg var der – å syntetisere det som  ble sagt til noe interessant. I hvert fall som man turte å si høyt. Her er noen av de mest sentrale hypotesene i mitt utsyn:

• Forlagene var egentlig finansinstitusjoner. I den forstand at de tok på seg risikoen forbundet ved å redigere, korrigere, trykke, distribuere, og selge innhold på papir. Og det tok de seg betalt for ved å ha sine fordringer overfor prosjektet prioritert foran forfatterens. Denne funksjonen bortfaller, ettersom kostnaden ved å utgi en bok elektronisk nærmer seg null.
• Resultatet må bli at all kostnaden forbundet med papir forsvinner ut av systemet. Kunne vært interessant å se hvor mye det dreier seg om, for det er verdt å huske at bestselgende bøker bærer kostnaden for bøker som ikke selger ut sitt opplag. Og alternativkostnaden for bøker som såvidt ikke trykkes i stor nok opplag.
• Imidlertid gjenstår det noen viktige funksjoner som forleggeren har tatt seg av. Disse er:
  • Redigering - og det ser ut til å være en kunst som svinner hen. Men kanskje det blir mer penger til redaktører når det brukes mindre penger på boktrykkerier.
  • Markedsføring - denne kan bli interessant. For det blir ikke snakk om å gå inn på en bokhandel og bla i noen bøker lenger. Dermed har display i vanlig forstand ikke noe med saken å gjøre. Her er det mye penger å tjene for en som kan media ordentlig.
• Distribusjon blir nesten trivielt til slutt, i hvert fall den tekniske løsningen. Man laster opp manuskript, det går gjennom noe hokus pokus for å bli formatert og beskyttet, så kan alle betale og laste ned.
• Sluttløsningen blir at bøker (og også artikler) blir mer som prosjekter som gjennomføres av små team (bestående av forfatter, redaktør, og markedsfører i hovedrollene, og distributør i en birolle), der det hele bygger mer på variable kostnader og investeringer i form av tid.
• Det vil også bli forretningsmuligheter for mikrotrykkerier for veldig små opplag av bøker og annet.
• Folk betaler forøvrig ikke for innhold, de betaler for opplevelser. For all del, de vil holdes informert om nyheter, men det er hva det får ut av nyhetssendingen som verdsettes. Dette er en lengre diskusjon, men det ligger en viss tomhet i å tro at folk vil betale mye for rene fakta (og særlig gjengivelser av pressemelding).