Leifern

Man kunne vente at professor i historie ved Norges største universitet vil bidra med et nøkternt, noenlunde faktabasert svar på spørsmål fra pressen.

2.1.09 ble hun, som man kunne vente, invitert av NRK til å gjøre rede for hva som skjedde i Gaza. Sendingen kan sees her, og man vil høre følgende utveksling:

På spørsmål om hvilke taktiske hensyn Israel har med “å gå til angrep på denne måten”:

“Israel har jo en rekke grunner til dette. De ønsker å, som de selv sier, rykke denne terroristinfrastrukturen opp med rota. Det er nært forestående valg i Israel, og det ser vi foran hvert eneste valg, at man da går til krigshandlinger for på en måte å score innenrikspolitisk gevinst.”

Og om spørsmålet om hvorfor Israel vegrer seg for en “bakkekrig”:

… For det at i det øyeblikk man begynner å føre en bakkekrig, da kan også de israelske tapene bli store, og sånn som forsvarsminister Ehud Barak, han er leder av Arbeiderpartiet, de ligger nede for telling men øker nå oppslutning. I det øyeblikket mange israelske soldater mister livet, da vil hans oppslutning dette som en stein.”

Jeg skrev til Gelius og Waage følgende:

———

I Dagsrevyen idag sa Hilde Henriksen Waage at det den sittende regjering foran “hver eneste valg” går til angrep mot palestinske mål, troligvis – etter Waages mening – for å øke tilslutningen for sitt parti. Hun rettet denne mistanken spesielt mot Ehud Barak, som er forsvarsminister i dagens koalisjonsregjering der Barak er leder.

Parlimantariske valg skrives ut av den sittende regjering slik man også gjør i Storbritannia. De siste Knessetvalg har vært (og skal være)

9.2.09,
4.5.06
28.1.03
17.5.99,
29.5.96
23.6. 92
1.11.88

Waage snakker jo her om at Israel går til angrep som om disse var handlinger helt løsrevet fra andre begivenheter. Det kunne være interessant å se i hvilken grad Hizballah, Hamas, og andre aktører velger tidspunkt ut i fra at den sittende regjering utlyser til valg, men det ville jo være litt spekulativt.

I tillegg til diverse aksjoner fra ulike sider som får forholdsvis lite dekning, har Israel satt igang de følgende aksjonene i den aktuelle tidsperioden:

Varm vinter, mot mål i Gaza 29.2.08
Invasjonen av Libanon mot Hizballah mål 28.6.06
Utrekning av israelske styrker og jøder fra Gaza 12.9.05
Days of Pentitence, mot mål i Gaza, 30.9.04
Angrep mot Sala Shehadeh i Gaza, 23.7.02
Homat Magen, mot mål i Vestbredden, 29.3.02
Sharon tar sin spasertur på Moriah-fjellet 28.9.02

Det finnes med andre ord ingen samsvar mellom israelske militære aksjoner og utskrevne valg. Invasjonen av Libanon skjedde etter det siste valget, invasjonen av Vestbredden skjedde nesten et år før valget i 2003.

I Waages forsvar må det sies at hun fikk lite tid til å forklare hvorfor hun la frem en så oppsiktsvekkende forklaring på Israels politikk generelt og Baraks motivasjon spesielt. Men det er helt tydelig at fakta henger ikke sammen med hennes avsluttende argument.

——-

Gelius refererte til Waage, som skrev dette til meg, med kopi til ham:

Samme hva jeg sier om konflikten mellom Israel og palestinerne, så vil alltid noen aktører reagerer voldsomt, vrenge og vri på mine uttalelser, gjengi dem uriktig og ta dem ut av enhver sammenheng. Jeg svarer derfor aldri på slike mailer. Jeg har selv et video-opptak av hva jeg sa på Dagsrevyen, og det var selvsagt ikke det Leif Knutsen påstår at jeg sa. Jeg ønsker derfor ikke å delta i noen debatt som føres på dette viset.

Med unntak av at jeg skrev “ved” hvert eneste valg, og hun sa “foran” hvert eneste valg, gjenga jeg det hun sa ganske nøyaktig. Synes nå jeg, i all beskjedenhet.

Alle kan gjøre feil, og det er mulig at Waages poeng – som har noe for seg – var at det forestående valget kunne hatt noe å si for krigføringen. Men her la hun jo frem påstander om fakta (at dette var noe man så foran hvert eneste valg) som man kunne vente var etterrettelige, ihvertfall fra en professor i faget.

Men i tillegg:

• Avviser hun “denne” form for kritikk – altså at man korrigerer feil
• Benekter hun at hun sa det hun faktisk sa

Det må sies at de fleste som hører denne historien, trekker litt på skuldrene og synes jeg spikker på fliser. Jeg er uenig, av flere grunner:

• At det i israelsk politisk miljø hersker en vane starte krig for å vinne valg, er en oppsiktsvekkende hypotese som man i seriøse akademiske miljø ville krevd bevis for. Det hersker med andre ord en solid bevisbyrde hvis man skal påstå slikt.
• At denne påstanden ble stående uimotsagt av andre enn meg, viser hvor kynisk israelkritikken er. Folk som vil forsvare Israel orker ikke mer, og folk som kanskje er kritiske men likevel seriøse lar alt skure.
• Dette reflekterer utrolig dårlig på universitetets kollegium. Man sitter simpelthen ikke på Dagsrevyen, som professor i historie, og snakker om innfall. Hadde jeg vært student i historie på Universitetet i Oslo, hadde jeg heretter voktet meg vel for å ikke komme med annet enn israelskritiske fortolkninger.

Jeg har faktisk hørt langt verre ting om Waage som jeg ikke har grunnlag for å gjengi, men de beviser at hun er en omstridt “aktør” på dette området.