Økonomisk bidrag og politisk innflytelse
Det er med rette påpekt at dagens valgordning gir velgere i enkelte fylker mer innnflytelse i Stortinget enn andre. Dette skyldes at areal er tatt med som en faktor i beregningen av mandatfordelingen. På meg virker areal som en temmelig vilkårlig variabel blant mange mulige.
Hvis vi først skal gi enkelte fylker fortrinnsrett, burde kanskje økonomisk bidrag telle? Tross alt burde de som bidrar mest til fellesskapet også har mest å si hvordan disse pengene anvendes.
Jeg mistenkte at det var omvendt, altså at vi i Norge (mer eller mindre med vilje) vil kompensere de fylkene som bidrar minst økonomisk (og følgelig har dårligst gjennomsnittlig levestandard) med mer politisk innflytelse. (Kilde her er Statistisk Sentralbyrå).
Korrelasjonskoeffisienten er -0,51, hvilket må sies å være meningsfullt.
Nå vil ikke jeg gå inn for at vi heller skal vektlegge stemmers innflytelse på grunnlag av økonomisk bidrag. Men det er kanskje urettferdig at man skal straffe økonomisk bidrag med å gi de mest (økonomisk) produktive fylkene mindre innflytelse?
For det er jo mulig at dette med areal i virkeligheten er et surrogat, altså at meningen med denne ordningen er nettopp å unngå at de med “pengemakt” også skal tilrive seg politisk makt, eller for å si det mer positivt, at man på golfspråk vil gi “de fattige” et mer gunstig handicap enn “de rike”.
For hvis vi skal ta dette prinsippet til sin ytterste konsekvens, burde vi dele ut handicap til hver enkelt borger, avhengig av hans/hennes handicap i samfunnet. En eldre, enslig kvinne som bor i en avsides krok og lever på minstepensjon burde kanskje få 1,8 stemmer, mens Stein Erik Hagen burde finne seg i 0,3. Eller hva?
