Om formueskatt og budsjettkutt
Mye spetakkel om formueskatt, og det nyeste er at venstresiden (dvs de rødgrønne) mener at man ved å redusere formueskatten også skaper velferdskutt. Trygve Hegnar skriver i dagens leder i Finansavisen at dette er et det rene tøv, fordi statsbudsjettet går med stort overskudd og består av andre inntektsposter enn skatt.
Flere kommentarer her:
- Jeg skal ikke si noe aldeles skråsikkert om hvorvidt formueskatten reduserer arbeidsplasser, men det er ganske sikkert at hvis en bedriftseier må selge aktiva for å betale skatt, så reduseres ihvertfall hans/hennes investering i bedriften. Og det er sjeldent en god ting.
- Dermed kan man godt si at han/hun har “råd” til å betale skatten, men det er å misforstå poenget.
- Det viktige er derimot å forstå hvilke beslutninger ulike skatter oppmuntrer til. Progressiv beskatning, rentefradrag, og høy inflasjon fører for eksempel til lånefinansiert kjøp av eiendom.
- Dette skyldes at folk gjør det som lønner seg for dem. Enten de er rike eller fattige, eller midt i mellom.
- Den beste måten for staten å øke skatteinntekter på, er å stimulere til langsiktig, stabil økonomisk vekst. Da blir det færre utgifter, fordi flere er i arbeid, og mer inntekter, fordi det blir mer å skattelegge.
- Det er derfor ikke helt umulig – slik enkelte vil ha det til – at andre inntektsposter vil gå opp hvis formueskatten elimineres.
- Statsbudsjettet går med stort (svimlende) overskudd, det er mange inntektsposter, og mange utgiftsposter. Å koble en inntektspost med en bestemt utgiftspost, er bare barnslig.
- Likeledes bør det være rom for prioritering på utgiftssiden. Hvorfor vil Ap absolutt skjære ned i velferd først og fremst hvis inntekter faller bort. Det ville jo være å holde velferdsmottagere som gissel for formueskatten.
