Dette med alder i Norge
For mange år siden underviste jeg det som den gang het “databehandling” på Friundervisningen på Hamar. Studentene var en salig blanding, men besto stort sett av folk som ville ha karriereskifte.
Da de skulle introdusere seg, syntes de det var obligatorisk å oppgi alder. Og den skikken har fortsatt. Av en eller annen grunn synes nordmenn at det er en relevant opplysning hvor gammel man er. Jeg aner ikke hvorfor. Skulle jeg høre mindre eller mer på en 27-åring enn en 67-åring?
De eneste tidsskriftene som er omhyggelige med å oppgi alder i USA er sladrebladene. Der bemerkes runde år på mange ulike vis, og ikke minst hvor godt de holder seg på grunn av eller til tross for vaner med å røyke, drikke, ta narkotika, plastisk kirurgi, slanking, you name it.
Jeg skammer meg ikke over min alder, og det ville ikke være vanskelig for en riktig nysgjerrig person å finne det ut. Men jeg boikotter denne skikken her på denne bloggen. Av solidaritet, naturligvis.
