Norske industriherrer
Kjendishysteriet i Norge har ikke dabbet av gjennom årene, og særlig har det vært stor interesse for Kjell Inge Røkke. Nå er det omsider blitt mer interesse for næringsaktiviteten i Oslo hans enn hyttelivet på Oppdal.
Det ris naturligvis politiske kjepphester på det, bl.a. ved den oppsiktsvekkende konklusjon at her har Staten gjort en så fremragende jobb med å forvalte sine næringsinteresser at modellen for all del bør utvides. Elin Ørjsæter og andre har helt rett i å påpeke vanviddet i den tankerekken.
Men ser vi bort fra den nå temmelig avleggse debatten om sosialisme vs kapitalisme (det er blandingsøkonomi overalt nå, folkens), skylder vel egentlig dagens regjering og opposisjonspartiene å gjøre rede for hva statlig eierskap av private bedrifter egentlig skal utrette: er det en investering? Eller dreier det seg om at det er i alles interesse å holde enkelte bedrifter i live (too big to fail-prinsippet)? Eller å skjerme arbeidsplassene?
Jeg selv har ikke helt aversjon mot at staten kan eie bedrifter som skal tjene penger, men det hele er et stort minefelt, og denne Røkke/Aker saken påviser bare noen få faremomenter. Om dette er noe ulike regjeringer vil fortsette med, bør de snarest avklare hvorfor.
